Dette er dagen jeg gruer meg til hvert eneste år...
Pappa døde den 13. desember 1993.
Å tross at det er hele 17år siden i dag, og tiden går fort, så husker jeg det som om det var i går.
Heldigvis er det slik nå at jeg husker han som han var når han var frisk nå. Men det tok mange år, for alle i familien, ettersom han ble ganske forandret når han ble syk...
Jeg tenker ofte på at jeg var verdens heldigste jente den tiden jeg fikk med pappa. Men dager kan være tøffe, og spes denne dagen. Men det går nok over til gledes tårer utover kvelden når jeg tenker på de gode minnene.
Jeg skulle virkelig ønske at pappa var her. Da hadde ikke noe annet vært viktig!!
LOVE MY FATHER/DAD 4EVER
Ser dere likheten?! :-D
Ja, lenge siden, men like fullt: vi kondolerer, alle sammen.
ReplyDelete