Så..... hmmm.. de siste dagene har jeg sett ett par filmer.
LEGENDS of the FALL & BENJAMIN BUTTON.
Det er 2 vidt forskjellige filmer på mange måter, men jeg fant ett par likheter ved dem. Enten fordi jeg tenker mye på forskjellige ting om dagen eller fordi det var det. Ikke vet jeg...
Men jeg blir allikevel sittende og lure på om man får hint via filmer til tider... For jeg følte meg sååå utrolig truffet med enkelte sener i filmene.
På en måte føler jeg at livet mitt står stille, jeg blir eldre og eldre, men at jeg henger igjen i fortiden på enkelte områder.
Alle mennesker har veldig lett for å gjøre for lite ting for seg selv.
Å jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv, men jeg kjenner jeg blir utbrent, sliten og lei.
Det eneste jeg får energi av nå om dagen er treningen, for det er 100% for min egen del. Jeg er 100% fokusert når jeg trener, og føler at jeg VIRKELIG har gjordt noen som jeg ser går fremover i stedenfor bakover.
Det å bare dra på treningen og være der helt alene, gi alt man kan og koble helt av er helt herlig for body and mind.......
Men man kan jo ikke isolere seg hele tiden:-P....
Det som på en måte er litt dumt er at man blir glad i folk. Man møter enkelte som man bare blir såååå utrolig glad i. Alle har noe spessielt og eget ved seg, og enkelte eller en ser man ikke no feil i på noen måte.
Han eller hun er rene kongen/dronningen i dine øyne.
Å det blir dermed lettere og se feil i seg selv hvis du skjønner, og at man kansje ikke strekker til, at man gjør ting feil, osv osv.
Men kansje det ikke er riktig, hvem vet....
Folk har altid spurt meg om "hvorfor jeg smiler så mye"?!
Å da har jeg bare svart at. Jeg har ingen grunn til å la vær å smile. Men sannheten er oxo den at jeg til tider har vært/er som et skall. Jeg har vært en mere eller mindre ekspert på å samle tanker og ting som plager, personer som brydde seg om meg laaaaang inne for å beskytte meg selv.
Å jeg trodde det var bra i mange mange år, men det viste seg til å virke helt motsatt når man da så klart til tider sprekker helt.
Man kan ofte si at man lærer av sine feil, men... kommer man seg videre...????
Det lurer jeg virkelig på....
No comments:
Post a Comment